Petö-metoden er en habiliteringsmetode som retter seg mot barn og voksne med skader i sentralnervesytemet. Petö-metoden er basert på filosofien om at alle mennesker besitter mange ressurser som kan utvikles gjennom spesialisert og tilrettelagt opplæring, slik at den enkelte har best mulig forutsetninger for å klare seg selv i dagliglivets mange utfordringer. Teorien bak Petö-metoden er unik. Den stammer ikke fra bare en kilde, men har likhetspunkter med flere forskjellige systemer og metoder, ettersom den er sammensatt av nevrologi, pedagogikk, bevegelseslære og psykologi. Metoden er basert på en filosofi som alltid leter etter og bygger på potensialet til hver individuelle bruker. Den har som grunnprinsipp at alle kan lære og at det å lære er en livslang prosess. Det er en helhetlig metode. Det vil si at for få maksimal utvikling må motoriske, kognitive, sosiale, og språklige funksjoner tas i betraktning og utvikles samtidig i habiliteringsprosessen. Metoden praktiseres av kvalifiserte konduktorer som har en tverrfaglig spesialisert utdanning og en detaljert forståelse for hvilken innvirkning sykdommene kan ha, ikke bare på den enkelte, men også familien rundt. Målet er at brukeren skal lære strategier og måter å løse problemer på, som han/hun kan bruke i hverdagen for å leve et mer selvstendig liv med flere valg og muligheter. Petö-metoden ble utviklet på 1940-tallet av den ungarsk/østerrikske legen András Petö. Metoden er med sine gode resultater og erfaringer under sterk utbredelse i Europa. Erfaringene ved bruk av Petö-metoden i Norge anses som meget tilfredsstillende og fremgangen for det etter hvert betydelige antallet brukere av metoden i Norge er god.

Barn med CP eller lignende

Ungdom og voksne med CP

Voksne med MS

Voksne med Parkinson

Voksne med slag

Voksne med hodeskader